#7 Facebook, Twitter, Google++ sin ideologi har dømt dem til å fucke opp det her.

Det gikk skeis for lenge, lenge siden.

Jeg har tatt en måneds pause fra Facebook, i et forsøk på å konse på boka, men da tok det jo ikke så lang tid før jeg følte for å melde meg her. For noen ganger klarer faktisk forskninga på sosiale medier å kaste vel så mye lys på hvordan vi endte opp her, enn minutt-for-minutt-dekningene.

“FACEBOOK IS LIKE CHAIRS”, en setning som på samme tid evner å være selvhøytidelig og samtidig selvtriviliserende, er pay-offen på denne reklamen som Facebook publiserte i 2012. (De opplyser også om at “The universe is vast”).

Som Kimberly Hall skriver i en artikkel fra 2020 (min utheving):

If Facebook is the chair, it is the stable architecture that supports these uses without controlling them. It is the people in this ad that have the power to use the chair in any way that they wish, suggesting that just as chairs are neutral facilitators of communication, so too is Facebook.

Leser man dokumentene fra børsnoterningene til hhv Facebook (2012) og Twitter (2013), finner vi den samme selvmotsigende evnen til å samtidig forherlige og ufarliggjøre seg selv, slik Siho Nam oppsummerer i en artikkel fra i fjor:

[…] expands their mission to the realm of democracy, saying that Facebook can promote ‘a more honest and transparent dialogue around government that could lead to more direct empowerment of people, more accountability for officials and better solutions to some of the biggest problems of our time’ (p. 68). A similar discursive strategy is found in Twitter’s lionizing their platform as a great political communication tool […] an instantaneous global news channel (“Twitter”, 2013, pp. 1–2).

Hvis de har tenkt de er i møbelsnekkerbransjen, selv hvis det er møbler for politikere, er det kanskje ikke så rart at de kan overrumples av russiske påvirkningskampanjer eller antidemokratiske strømninger, og komme så sent på banen at de har veldig få virkemidler igjen.

En del av dette er selvsagt bare retorikk, men å ha havnet her henger også sammen med ideologien som har preget Silicon Valley i flere tiår, ofte kjent som The Californian Ideology. Det har sittet langt inne å sensurere, for åpenhet er en verdi som har en lang historie i Silicon Valley, slik Alice Marwick skriver:

“Openness” is an umbrella term for projects that emphasize collaboration, participation, and transparent governance, as in open-access journals or open-source software. […] In other words, openness is framed as desirable because it allows anyone to participate, fostering democratic involvement and boosting the tech industry’s belief in itself as meritocratic.

Men i møte med børsnoteringer og sterke kapitalistiske krefter, har denne verdien fått form som noe mer symbolsk som har fått mindre praktisk verdi. Og slik kan vi komme til det punktet at de store teknologiselskapene plutselig bestemmer seg for å bannlyse Trump likevel, når det er det som passer dem best. Igjen, tilbake til Alice Marwick (min utheving):

What this all presupposes, however, is that openness is still valued, which may be true in Western hacker or activist communities, but no longer seems true in the technology industry per se. […] Openness is […] increasingly irrelevant in the eyeball- driven world of modern social media “content.” Thus, it demonstrates how the political economy of the advertisement-driven web is extinguishing any ideals of libertarian tech culture that are incompatible.

På samme tid gjør det det også tydelig hvorfor det har vært relativt enkelt for alt-right å bygge seg opp en skog av alternative sosiale medier - det mangler ikke på teknologer som har en sterk ideologisk overbevisning om at åpenhet og fravær av sensur er den eneste riktige måten å etablere kommunikasjonsplattformer.

Har du hengt med helt hit, så vil jeg igjen anbefale boka Antisocal fra 2019, der New Yorker-journalist Andrew Marantz følger flere sentrale aktører alt-right-bevegelsen tett oppmot Trumps seier i 2016. Han konkluderer med at de mer sentrale, strategiske aktørene der ikke nødvendigvis ser på Trump som en potensielt dyktig president, men som den perfekte kandidat til å utvide rommet for hva som er mulig å si (det såkalte Overton-vinduet), slik at de kan få fremmet agendaen sin.

Denne episoden av The Daily beskriver også hvordan angrepet på Capitol ble planlagt svært synlig, både i mainstream sosiale medier og alternative sosiale medier (såkalt alt-tech).

/rant

Hilsen Ida :)

Share