OKRer du ikke blir gærn av + Hvem stenger vi ute? + Norge Rundt + Boka på lager + Produktjobber
Og ikke minst - dine tanker om "Product Operations"?
OKRer du ikke blir gæren av
Jeg var ikke sikker på om det gikk an å prate om noe så tørt som målstyring i Oslo konserthus. Men det gikk over all forventning! Nå ligger foredraget ute:
Y Oslo var forøvrig ordentlig gøy i år! Masse fine folk både på scenen og i publikum! Her finner du alle foredragene - masse superrelevant for produktarbeid.
Produkt-ish jobber
Å titte på stillingsutlysninger er på et vis å se et fagfelt bli til. Hva er egentlig en produktjobb? Hva er stikkordene man må søke på? Og hva blir tittelen?
Digital forretningsutvikler hos Fremtind. Jeg syntes stillingsutlysningen egentlig hørtes ut som en produktleder (“sørge for at produktteamet skaper forretningsverdi og brukerverdi“, “bidra til utvikling av produktlederrollen”), men mulig jeg tar feil?
Tjenestedesigner hos Aschehoug/Juridika. “være del av en produkttrio sammen med produktsjef og tech lead”
Tech lead hos Innovasjon Norge. “Produktorganisasjonen er bygd opp med stor inspirasjon fra bøkene "Inspired", "Empowered" og "Team topologies".”
Senior product/UX designer hos CVPartner. “We are looking for a talented and experienced UX designer with a strong understanding of product principles to join our cross-functional autonomous team.”
Norge Rundt: Oslo, Trondheim og Arendal :)
Tirsdag 28. november er det frokostseminar i Oslo i regi av Grafill, som fokuserer på designernes rolle på produktteamet. Gratis for medlemmer.
Torsdag 29. november er det meetup i Trondheim i regi av Trondheim Agile i samarbeid med SpareBank 1 og Variant. Gratis, men med venteliste.
Onsdag 17. januar er det heldagsworkshop i Arendal i regi av Innoventi. Få plasser, men fortsatt noen billetter igjen!
Tidligere i måneden var jeg i Bergen. Det var frokostseminar i regi av Knowit, hvor vi i bokas ånd fikk noen hyperlokale, bergense caser! Tusen takk til Ingvild Myklebust Larsen i Frende Forsikring, Curt Baker i FotMob og Elisabeth i Elmera Group.
Hvem stenger vi ute?
Basert på foredrag holdt på Volum-konferansen i Bergen. Konferansen er gratis, men billettene rives bort på rekordtid. Hvis du bor i Bergens-området, kjenn din besøkelsestid!
Lukk øynene dine og se for deg brukeren din. En person som bruker det dere lager. En kunde, eller en innbygger, eller hva dere kaller brukerne deres der du jobber.
Hvem ser du for deg?
Tenk igjen på brukeren du så for deg. Og prøv nå å se for deg en person som er annerledes på så mange måter som mulig. Er det rom for den personen også, i de digitale produktene du lager?
Å se for seg en idealbruker eller en gjennomsnittsbruker gjør det enklere å utforme noe, helt til vi møter virkeligheten.
På slutten av 1940-tallet forsøkte den amerikanske luftstyrken å finne de optimale målene for utformingen av en cockpit. De tok målene til over 4000 piloter, stort sett unge menn, ti ulike steder på kroppen. Nakken, halsen, armene, ryggen også videre.
Så regnet de ut gjennomsnittet.
Men ikke en eneste av de over 4000 pilotene passet inn i alle gjennomsnittsmålene. Når de valgte ut kun tre av de ti målene, la oss si det var rygg, beinlengde og armlengde for eksempel, så var det mindre enn 3,5 % som passet inn i gjennomsnittsmålene.
Det kan høres uløselig ut, men det var det ikke. Luftstyrken måtte designe utstyret på en annen måte. Alt ble justerbart: setet, pedalene, stroppene på hjelmene og draktene.
Poenget med denne historien er ikke at vi skal gjøre skreddersøm for hver eneste bruker, eller lage innstillinger for alt mulig. Poenget er at et godt produkt er robust. Det tåler å møte noe annet enn det ideelle og det gjennomsnittlige.
Når vi ser for oss idealbrukere, er det lett å glemme hvor kronglete, sammensatt og vanskelig et menneskeliv egentlig kan være. Og når vi glemmer det, tar vi ting for gitt om brukerne våre, som ikke stemme.
For blant de faktiske brukerne er det noen som sover dårlig.
Som er blakk.
Som sliter med å lese.
Som blir utsatt for vold.
Som ikke kan gå i trapper.
Vi har ikke fantasien til å se for oss alle måtene produktet vårt kan feile på i møte med ekte brukere.
For hver ting som vi tar for gitt om brukerne våre, jo mindre blir gruppa med brukere som har anledning, evne og lyst til å bruke produktet vårt.
For å unngå å ta for mye for gitt, så er én enkel og rimelig metode som alle har råd til, å prøve å tegne ut alt som må være sant om brukeren. Tegningen trenger ikke være pen eller detaljert for å hjelpe oss å få øye på antagelser om brukerne.
Eksempelet er appen Smittestopp. Den ble først lansert tidlig under pandemien i 2020. Den skulle hjelpe til med smittesporing.
La oss prøve å tegne ut hva som hvert fall måtte være sant for at en bruker skulle ta i bruk Smittestopp-appen.
1) De måtte ha en smarttelefon.
Det er det ikke alle som har. Da jeg jobbet i Confrere, og vi rekrutterte folk på biblioteket på Tøyen torg til brukertesting, og da var det ei som sa, joda, jeg kan bruke smarttelefon, men jeg har ikke hatt råd til å ha en på to år. Ifølge Kantar var det 94% som hadde en smarttelefon i 2020.
2) De måtte få med seg at appen finnes.
Hvem får med seg at appen finnes? De som kan norsk, har nok større sjanse, men det er ikke alle som snakker norsk. De som ser på Dagsrevyen, eller er flittige lesere av nettaviser, men det er ikke alle. De som har et tett sosialt nettverk, slik at de får høre om den. Men det er heller ikke alle, og hvert fall enda færre i en periode hvor vi skulle drive med sosial distansering.
3) De måtte få lyst til å laste den ned
For å få lyst til å laste den ned er det mye som må stemme om deg. Har du tillit til at myndighetene faktisk vil deg vel? Har du levd et liv der du har erfaringer som tyder på det? Er du selv bekymret for å bli syk? Hvor bekymret er du faktisk for korona? Blir du stresset av tekniske duppedingser? Eller enda flere ting du “burde” gjøre?
1 av 10 brukte ikke apper på smarttelefonen sin i 2020, ifølge Kantar. Noen av disse ville kanskje ellers fått hjelp med å installere en app, men med sosial distansering ble det vanskeligere.
4) De måtte faktisk få lastet den ned
Med hjemmekontor og hjemmeskole, hvem er det som husker å faktisk laste den ned? Og ja folk har smarttelefon, men det er jo ikke alt som må til. Er telefonen ny nok til at du fortsatt får lov til å oppdatere operativsystemet, som gjerne er en forutsetning for å laste ned en app?
Har du mobilabonnement med mobildata? Eller tilgang til wi-fi? Hva hvis du ellers var en av de som pleide å gå på biblioteket eller kafé eller besøke en venn for å få internett, og nå er alt dette stengt?
5) De måtte gi tilgang til Bluetooth, Lokasjon og varslinger
Hvis du har lært at du skal trykke “nei” til alle slike varsler, trykker du ved automatikk feil? Vet du hvordan du retter opp av det?
6) De måtte bekrefte telefonnummeret sitt.
Meldingen kom fra en ganske kryptisk avsender, blir du stressa av at det er spam? Vet du hvordan man klipper og limer mellom apper? Har du korttidshukommelsen til å klare å huske en kode? Og ikke minst, for å få SMS, så holder det ikke at du har en mobiltelefon. Du må også ha et mobilabonnement og et simkort.
7) De måtte scrolle gjennom hele personvernerklæringen for å samtykke.
Blir du stresset over at avtalen er så lang? Orker du å lese alt? Forstår du alt? Tør du å trykke ja?
8) De måtte med seg telefonen, og GPS (og helst bluetooth) måtte være på
Det forutsatte mye batterikapasitet. Har du den batterikapasiteten?
Hvor mange brukere har vi stengt ute?
En forutsetning for at Smittestopp skulle begrense smitte, var at rundt 60 % av befolkningen over 16 år tok appen i bruk. Vi kan bruke brukerreisen ovenfor og prøve ut ulike tall på hvert steg, for å få en rask følelse av hvor krevende det vil bli å nå 60 %.
Så la oss på hvert steg anslå det aller høyeste, mest optimiske andelen som vi tror kommer seg gjennom. Og så det aller mest pessimistiske estimatet på hvert steg.
Hvis jeg bruker estimatene til deltagerne på en workshop jeg hadde tidligere i år, så lander vi opp med 22% tar appen i bruk med det optmistiske anslaget, og under 1% med det pessimistiske. Hvis vi er super-optimistiske, og tenker at 95 % klarer seg gjennom alle stegene, kommer vi til 66 %.
Regnestykket ovenfor antyder at å nå 60 % av befolkningen vil være krevende. En ny versjon av Smittestopp-appen ble senere lansert, og i januar 2022 hadde rundt 20 % av befolkningen lastet den ned. Under 3% av dem som ble smittet, brukte appen til å si ifra at de var blitt smittet.
En av grunnene til at antagelsene om brukerne er så risikable, er at de er mindre synlige for oss.
Når vi går på jobb og synes det er vanskelig å lage noe, merker vi det godt.
Når vi går på jobb og noen fra en annen avdeling sier «dette kommer aldri til å gå», merker vi det godt.
Men det er ikke like synlig for oss når det sitter noen et helt annet sted og ikke skjønner vitsen med det vi har laget, eller ikke en gang har mulighet til å ta det i bruk.
Hver gang vi sier, “det er bare å logge seg inn”, “det er bare å fylle ut skjemaet”, “det er bare å laste ned appen”, så har vi egentlig stilt titalls med krav og forventninger til veldig mange mennesker.
Hvis vi ikke skal bidra til digitalt utenforskap, så må vi stille høyere krav til oss selv, og færre krav til brukerne.
Product Operations på norsk?
Jeg leser for tiden “Product Operations”, den nyeste boka til Melissa Perri (kjent for “The Build Trap”, denne gangen har hun med seg Denise Tilles som medforfatter.
Kort fortalt er product operations et paraply-begrep for greiene det er lurt å gjøre når produktorganisasjonen vokser. Hva slags rigg, systemer, maler, roller, rutiner også videre må til for at produktteamene skal klare å holde på både fart og retning når vi blir stadig flere?
Jeg satser på å komme med en slags anmeldelse etterhvert, men inntil da:
Hvis du har lest boka, hva savner du eventuelt fra et norsk perspektiv? Og hva passet godt inn i din hverdag?
Hvis du ikke har lest boka - hvor synes du selv skoen trykker når produktorganisasjonen vokser? Hvor stopper det opp? Hva er tidstyvene dine og frustrasjonene, som kanskje ikke hadde vært der når dere var mindre?
Hvis du har noen tanker, så er det bare å svare på denne e-posten :)
Vennlig hilsen Ida