tl;dr: Jeg legger opp! For å bli mer hands-on

Etter 1,5 år som produktcoach, som har vært veldig lærerike, fant jeg ut at nå gjelder det å walk the walk og ikke bare talk the talk.

Om jeg får sitte i sofaen til Y Oslo igjen, så er det ikke lenger som selvstendig produktcoach!

Ja, nå legger jeg straks opp som produktcoach. 4. mars begynner jeg i fast jobb, og er ikke lenger tilgjengelig for oppdrag.

Så i dag blir det et nyhetsbrev hvor jeg tillater meg å tenke laaangt og høyt om akkurat det. (Hvor jeg skal begynne å jobbe? Jada, det står lenger ned i mailen).

Først: ETTERLYSNING! HVEM SKAL JEG ANBEFALE?

E-postene tikker stadig inn med spennende oppdrag. Det er masse virksomheter der ute som har lyst til å bli bedre på dette med produkt, og jeg har ikke lyst til å være en blindvei for dem.

Derfor: Har du gått på et bra kurs om produktledelse siste året? Eller fått coaching, sparring eller kursing på noe annet vis innen produktledelse som du synes var bra? Svar på denne eposten og fortell meg hvor du fikk det!

Jeg ber altså ikke om at alle konsulentselskaper som har laget et “kurs om produktledelse” siste to årene skal sende meg en epost, jeg er nysgjerrig på erfaringer fra de som har deltatt eller mottatt kursing eller coaching innen produktledelse.

Så: HVORFOR??

Hvorfor skal jeg slutte som produktcoach? Jobben som produktcoach har jo vært veldig bra for meg, og særlig muligheten det ga meg til å skrive Bedre produkter.

Det var bra for den mentale helsa mi, for den faglige utviklinga mi, og ja, det gikk jammen bra økonomisk også. (Det gjorde det blant mulig for meg å kjøre en kronerulling for Gaza, hvor vi sammen klarte å samle inn over 200.000 kroner!).

Derfor var det siste 1,5 året akkurat det jeg trengte

Det siste 1,5 året har vært bra for den mentale helsa mi

Sommeren 2022 var jeg veldig utbrent, og det var bare 2 år siden sist. Jeg var langt nede og klarte ikke forestille meg en jobb jeg kunne mestre. Så da måtte jeg lage den selv.

Det er forskjellige i hva som trigger oss. Jeg blir mest stressa når jeg føler ansvar for andres ve og vel. Så der noen kanskje ville synes tanken på frilanslivet vil være litt skummel når man er utbrent, var det perfekt for meg. Når jeg bare har meg selv å bekymre meg for, så er jeg ganske ubekymret!

Jeg visste også at jeg måtte gjøre noe. Jeg trengte å jobbe for å komme meg videre, men jobbe med noe som ikke trigget akkurat min utbrenthet. Det funka ikke for meg å gå turer og brette sokkene mine og tenke at jeg sikkert burde ha lasta ned Headspace-appen - da fikk jeg for mye tid til å tenke.

Jeg visste var at det å holde foredrag, det er ikke så skummelt for meg, det har jeg gjort før. Man dukker opp, holder foredraget, og drar hjem. Det verste som skjer er at det blir et litt dårlig foredrag. Ingen dør av det, verken jeg eller tilhørere. Så det skulle jeg tilby.

Det samme var det med bok. Jeg hadde skrevet bok før, og jeg visste at selvom det å skrive bok kan være ganske slitsomt, så er det ikke hektisk, og du er ganske alene om det. Å skrive bok er å lese, å tenke, å skrive, igjen, ingenting som gjør at noen andre verken dauer, blir lei seg eller mister jobben. Det verste som kunne skje var jo at jeg bare lot være å skrive ferdig boken, og det er jo ikke farlig. Da ville jeg jo fortsatt ha fått lest og reflektert. Og om jeg endte med å skrive en middelmådig bok om produktledelse, så ville det hvert fall bli den første boken om temaet på norsk, og det føltes som noe som ville gi verdi i seg selv.

Omtrent fire måneder etter at jeg hadde følt meg som et fullstendig aspeløv, hadde jeg ikke lenger en gradert sykemelding. Jeg er overbevist om at det ville tatt mange år å komme seg til hektene igjen hvis jeg hadde prøvd å ta en “vanlig” jobb, i stedet for å finne meg en levevei hvor jeg bare kunne ligge på sofaen en dag hvis det var det jeg trengte.

Det siste 1,5 året var bra for den faglige utviklinga mi

Jeg var aldri en som følte jeg hadde tid, overskudd eller lyst til å høre på podcaster på fritida, eller få lurt inn fagbøker i arbeidsdagen, eller sitte å se på videoer fra konferanser. Jeg hadde jo ting jeg skulle få gjort! Og problemstillingene som lå foran meg føltes ofte mye mer lærerikt enn det å skulle drive med en slags “faglig utvikling”.

Men det å skrive bok gjorde det mye enklere å fordype seg i de faglige spørsmålene. Jeg skulle jo ikke lenger løse et problem her og nå, jeg skulle prøve å få forstå ting så godt at jeg kunne forklare det til andre. Jeg måtte også finne ut av hva jeg selv trodde på og ville velge å ta med.

Ikke minst ga boka meg mulighet til å få lov til å spørre så mange dyktige og inspirerende folk rundt i Norge: Åssen gjør dere det? Fortell meg hvordan dere jobber, hva som funker og ikke funker! De rundt 40 dybdeintervjuene i forbindelse med boka er den beste faglige inputen jeg noen gang har fått.

Det siste 1,5 året har vært bra for business

Det skal sies at jeg hadde et bedre utgangspunkt enn mange andre for å starte for meg selv. Jeg har ikke omsorgsansvar for noen, og det gjør det selvsagt enklere å hoppe ut i det som selvstendig næringsdrivende. Det gjorde jeg også i 2017, og det gikk bra. I 2022 hadde jeg også en mye større økonomisk trygghet enn jeg hadde i 2017, siden vi nylig hadde fått solgt Confrere til amerikanske Daily.

Så målet mitt da jeg startet for meg selv var at jeg skulle tjene nok i ASet mitt til å kunne ansette meg selv og betale lønna mi uten å ta av sparepengene. I første omgang var målet å kunne ta ut en lønn på 750.000, som betyr at jeg må sende fakturaer for cirka 1 million i året. (Forhåpentligvis får jeg skrevet mer dette regnestykket i et eget nyhetsbrev om frilans/selvstendig næringdrivende-økonomi).

Gradvis har ordet gått om at jeg tilbyr kursing, og særlig fra og med august 2023 har jeg hatt mer enn nok å gjøre. (Året før går i null takket være stipend til bokskriving, royalties fra boksalg samt ekstrainntekter for egen nettbutikk hvor jeg selger boka, nemlig bedreprodukter.no).

To ting jeg er stolt av

Jeg har skrevet en fokkings bestselger :)))

Det vil si, en fagbok-messig bestselger, ikke en krim-bestelger. Men de siste tallene jeg har er at Bedre produkter solgte 1986 bøker i fjor, så i 2024 har vi rundet 2000 med god margin. Visstnok er det bare 8% av alle fagbøker som selger mer enn 1000 i året. Juhu!

Produktcoaching som funker

Jeg glad for at jeg fant en form på produktcoachingen som jeg syntes faktisk ga verdi, og ikke bare ble “inspirasjon”. Det jeg synes funker best er gruppecoaching over tid, hvor vi samles med 2-4 uker mellom hver gang, og at vi gjør det over 2-4 måneder. I tillegg til mer sånne workshop/kurs-dager har vi hatt dager hvor jeg er mer hands-on med teamene som en sparringpartner. Dette har vært veldig lærerikt for meg, og deltagerne virker veldig happy med det de og! Så jeg håper noen tar stafettpinnen videre for denne formen for produktcoaching! (Rop ut om du tilbyr akkurat dette).

Men hvorfor slutte som produktcoach, hvis alt går så bra?

For det første har jeg alltid vært rastløs. Da jeg studerte rakk jeg å gå på fire ulike studier i løpet av sju år før jeg laget meg en mastergrad. Da jeg jobbet som konsulent i Netlife i sju år rakk jeg å prøve meg både som frontendutvikler (!), interaksjonsdesigner, innholdsrådgiver, prosjektleder og sosiale medier-ekspert. Når jeg kommer meg opp på et OK nivå på noe (eller ikke klarer å komme meg opp til et OK nivå i det hele tatt), så får jeg fort lyst til å gjøre noe nytt.

Men viktigst er at når jeg jobber med å formidle produkt-faget, så blir jeg nettopp bedre på å formidle produktfaget, jeg blir ikke bedre på å utøve det. Man kan nok leve godt av å være profesjonell foredragsholder og gjøre det i mange år, men jeg merker at jeg ikke kan være teoretisk for lenge. Jeg må få være mer hands-on.

Jeg begynner i Nav! Men hvorfor Nav?

Jeg tenkte lenge at jeg måtte begynne å jobbe i en startup igjen. Da kan jeg være både hands-on og strategisk, og jeg kunne bruke alle etterpåklokskapen fra Confrere. Jeg var noen dager innom Antler sitt startup-program, og jeg hadde samtaler med flere sympatiske startups i tidlig fase. Men brent barn skyr ilden. Jeg merket at tanken på å gå inn i en startup trigget all noiaen som sitter igjen fra utbrentheten. Alt som kan gå skeis (og mest sannsynlig går skeis, sånn er jo startups), og alt ansvaret.

Så da måtte jeg prøve å finne noe som var større enn en startup. Men etter å ha vært CPO i Confrere, kom jeg til å trives som produktleder i et team, jeg som var blitt vant til å ha stor påvirkningen på strategien? Eller hvis jeg forsøkte å søke meg høyere opp i hierarkiet et sted, ville det å ha personalansvar trigge utbrentheten min? Og jeg som har jobba i lite konsulentselskap, liten startup, og for meg selv, kom jeg i det hele tatt til å klare meg i en stor organisasjon, uten å bli sprø?

Det som lokker meg til Nav er problemer som er verdt å løse, som er verdt å bruke energien sin på. Ikke minst kjenner jeg masse flinke og sympatiske folk som jobber der. Både folk jeg har kjent i godt over ti år, og folk jeg har blitt kjent med i løpet av det siste året. Så dette gleder jeg meg til.

I motsetning til en startup går ikke Nav tom for penger med det første, og hvis de går tom for penger, så er det i hvert fall ikke min skyld! Ah! Så deilig! I tillegg klarer Nav seg helt utmerket hvis helsa mi går nedover igjen og jeg ryker på en ny sykmelding. Hjulene går helt fint videre uten meg. Jeg håper også at Nav er akkurat så stort at jeg kan akseptere byråkrati og regelverk på samme måte som jeg har akseptert tyngdekraften.

Akkurat hva jeg skal gjøre hos Nav eller hva tittelen min er jeg i skrivende stund ikke 100% sikker på, så der får du vente på en LinkedIn-oppdatering.

18. & 24. april: En siste workshop

Ikke for å bli helt A-ha her men joda, jeg har en slags avslutningsgig. Før jeg avtalte at jeg skulle begynne i Nav, så hadde jeg allerede solgt en workshop til Y Oslo i april, og der er det fortsatt noen billetter igjen. Det blir nok det siste oppdraget jeg gjør på noen år!

Bruk rabattkoden ida20 så får du 20% i rabatt. Billetter her:

Leste du helt hit? Wow <3

Hilsen Ida