Jeg har sittet klistret til nettet siden Pappa introduserte ti år gamle meg til Internett i 1996. Eller rettere sagt, klistret fast har jeg vært siden en vikarlærer introduserte oss til IRC i 1998. Samme året snekret jeg for første gang sammen en nettside, der Mamma var både sparringpartner og (betalende!) oppdragsgiver.
Internett, og særlig de sosiale sidene ved det, er en av mine første kjærligheter. Men kjærligheten til Internett føles stadig mer som en ganske usunn relasjon. Følelsen av å ha forelsket seg i en dust som ikke er bra for deg i det hele tatt.
Så hvordan forholde seg til en usunn crush? Jo, la seg besette i stedet og prate om crushet non-stop.
I en tid der veldig mye styres av algoritmer er det deilig å skrive noe for et publikum som helt eksplisitt har bedt om det.
